I 2027 har vi 40-års jubileum. Vi er stolt av vår fortid og gleder oss til vår fremtid. Under vil vil fortelle mer om hvordan Rilindja IL oppstod og vår historie.
Fotballklubben ble født på slutten av 80-tallet, da en gruppe albanske gjestearbeidere samlet seg på Tøyen etter lange arbeidsdager. Fotballen ble en måte å koble av på, en flukt fra hverdagens slit og savnet av familien. Den var en naturlig del av livet – og åpen for alle. Akkurat slik det er i dag. Kunne du sparke ball, var du en del av gjengen.
Etter hvert som flere ble med, vokste behovet for noe mer organisert. I 1987 tok de en beslutning: De ville starte et lag, spille kamper mot andre lag, ha en ekte dommer og skikkelige drakter. Og slik ble Rilindja IL til.
Dehar Dehari, ofte omtalt som Rilindjas “far”, tok initiativet til å samle de mest erfarne spillerne i laget – Xhemadin Neziri, Qani Dehari, Rufki Mamuti, Sinan Idrizi, Abdilhamit Shabani, Fadil Etemi, Haki Etemi, Nafi Mamuti og Astrit Kukleci. Sammen sørget de for at klubben ble registrert.
Det skulle likevel gå tre år før Rilindja spilte sin første offisielle kamp i det norske ligasystemet – samme år som Vest-Tyskland slo Argentina i VM-finalen i Italia. Klubben startet i 9. divisjon, på en bane som var langt fra dagens kunstgressmatter. Ballene var heller ikke av samme kvalitet som de Ronaldo bøyer elegant i krysset uke etter uke. Men det spilte ingen rolle.
Gleden over å ha sitt eget lag, kunne trene sammen og konkurrere betydde mer enn alt annet. Klubben hadde sterk støtte fra det albanske miljøet i Oslo, både moralsk og økonomisk. Mange landsmenn som hadde etablert seg i Norge bidro for å sikre at drømmen om en egen klubb ble en realitet.
Fotballferdighetene var det ingenting å si på. Mange av gutta hadde et teknisk nivå langt over motstanderne og kunne lett ha spilt på et høyere nivå.
Den gang var det to stjerner som skilte seg ut: Haki Etemi og Afrim Maloku. Begge var eminente teknikere med tydelige spor av utallige timer med løkkefotball. Haki var kjent for sine knallharde skudd – hvis du var så uheldig å havne i veien for et av dem, kunne du regne med et blåmerke som varte i flere uker. Deres talent ble også lagt merke til utenfor Rilindja. Vidar Davidsen og Vålerenga ønsket å signere begge, noe laget syntes var helt utrolig. Da de takket nei, var det både overraskende og en bekreftelse: Å spille for Rilindja var en ære. Vi var som et landslag – et symbol på albanere i Norge, og vi bar den stoltheten med oss på banen.
Senere fikk vi også inn en ekte goalgetter: Bujar Alimehaj. Han var en spiss av rang og kunne score seks-sju mål i én kamp. Det var enkelt: Fikk han ballen, så ble det mål. Med Haki som servitør fra midtbanen rant målene inn, og Bujar fortsatte senere karrieren i ulike klubber på nivå to i norsk fotball.
Fra spillerstallen i 2012 er det spesielt en spiller som fortjener å nevnes: kapteinen og nummer 10, Vebi Fejzullai. Med en bakgrunn fra Vålerenga-akademiet og kamper i 2. divisjon allerede som 16-åring for VIF, var han en leder både på og utenfor banen.
I nyere tid har Rilindja gjennomgått en revolusjon. Laget har blitt stadig mer attraktivt for unge spillere i Oslo, og flere og flere ønsker å være en del av klubben. Fra å være et rent albansk lag har vi utviklet oss til å bli et flerkulturelt lag som speiler byens mangfold. Dette har vært et bevisst mål for klubbens styre, og de siste fire årene har vi hatt et sterkt fokus på integrering og videreføring av idrettens verdier til nye generasjoner av ungdom med innvandrerbakgrunn.
Sportslig har vi vært preget av opp- og nedturer mellom 3. og 6. divisjon. Årsaken til opprykk fra 6. og opp til 4. divisjon var David Brocken. Den tidligere profesjonelle spilleren fra Belgia, med erfaring fra både Vålerenga og det belgiske landslaget, kom til Rilindja i 2010, da vi spilte i 6. divisjon. Med ham på laget rykket vi opp to år på rad og vant kretsmesterskapet i 2010.
Klubbens ledelse er spesielt stolte over at vi i dag har en spillerstall som gjenspeiler Oslos mangfold. Hos oss samles spillere med røtter fra hele verden – et levende bevis på hvordan fotball forener og bygger broer gjennom idretten.
Fotball er fellesskap. Fotball er glede!